Watch out, croquet in progress!!

Martin ny norgesmester i villmarkskrokket!

Martin Fossum er ny norgesmester i villmarkskrokket etter en nervepirrende og høydramatisk krokket-turnering på Gåsøya.

Bare tre spillere stilte til start på årets Gåsøya Classic. Løypa var allerede stukket av den eminente krokketingeniør Tommy Henstein tidligere på dagen. Klassisk villmarkskrokket, ikke for lange avstander, men nok av farer, utfordringer og smertefulle hindringer. 

Av porter som fortjener legendestatus bør nevnes: 

Smertekirka - årets kirke befinner seg altså inne i et helvetes tornekratt.

Klippeporten - en ørliten feilberegning og kula farer på havet. Klippeporten endte for øvrig sine dager som havport etter et ublidt møte med Jørund Hessevik.

Ridderspranget - trygt eller safe? Her kan du velge. Ekte spillere går selvsagt for en plettfri bue over berg og busk.

Sammendrag:

Sjeldent har vi sett en jevnere start på en turnering i villmarkskrokket. Ved pinnerunding skilte bare noen få slag melom tidligere norgesmester Jørund, Tommy og Martin. Men da Fossum rundet pinnen først, så han seg aldri tilbake.  Ledelsen tvang fram en radikal taktikkendring hos de to andre medspillerne. Jørund og Tommy rotta seg sammen for å krokke Martin ved målpinnen. Turneringen ble dermed avsluttet med et realt nervespill. Et ufrivillig langt dobesøk fra Hensteins side ser ut til å ha blitt avgjørende. Da Tommy omsider fikk opp låsen på toalettdøra hadde Martin fått god tid til å planlegge en strategi, og kom seg ukrokket til målpinnen.

Sjakk i uredigert natur!

Til neste turnering, 

auf wiedersehen!

PS. Takk til Nina M. Eldor for foto.

Bildespill fra Hvitsten Classic II

2nd annual Hvitsten Classic

Fredag krokkar det laust att i nabohagen til den suraste kjerringa i Hvitsten. Med hattar og brødfjøl skal denne løypa endeleg fullførast av eliten frå Villmarkskrokket-Noreg.

Martin stiller med konvensjonelt krokketutsyr. Amund har ytra ønkse om å få vere fus i hattevalg. Underteikna stiller sjølvsagt opp med irriterande mengder flaks. Tommy (favorittstempel) lurer i buskene med sine med taktikkeigenskapar. Og kanskje, kaaanskje kjem brødfjølkongen Jørgen.

Dette teiknar til å bli ei turnering for historiebøkene. Einaste savnet vil vere Marianne "Svalestup" Bugge, utan at vi skal gå nærare inn på dette.

Kva farge ønskjer folket seg? Eg tingar grønt!

Favorittstempelet ser forøvrig slik ut:

Villmarka møter bylivet

Martin har i fotografert augneblink krokka mot port to i halvanna time. Eitt ord, tre stavingar: Frustrasjon.

Denne junikvelden i Pilestredet møtte han sine overmenn på krokketbanen. Jørund har vore gjennom alle portar og er på veg til å fullføre løypa, medan Tommy har kava seg halvvegs gjennom og prøver å krokke underteikna på stikka og dermed få siste stikk.

Plausibel årsak til fiasko for Martin: feil fokus i førebuingane. For medan Tommy og Jørund brukte tida godt og besiktiga banen og sjekka rullemotstand i graset og ymse forseringsteknikkar, streva Martin med å få sitt dyrekjøpte utstyr ut av posen.

Fordelar med villmarkskrokket i byen er at det er lett tilgjengeleg og at ein har rask tilgang på leskande drikke etter kampslutt. Bakdelane er arkitektar som redigerer naturen og inspirerer løypesettarane til å lage for store utfordringar og ikkje minst: miljømedvitne småbarnsfedre som skal legge seg før ti.

Vi vart altså aldri ferdige med denne runden. Men vi kom godt ut av det likevel, med ny kunnskap om portforsering som vi kan dra fram ved seinare høve. Under er Jørund på veg ut i HAVET for å slå på land ei kule. Martin står tørrskodd, men bommar og må stå der nokre slag til, medan Tommy fortvilar over port to.


Og til slutt, for våre kultiverte lesarar: KØNST (Martin trutnar køllene)

Tommy og Jørund?

Hvil i fred: Minneinnlegg for knust utstyr

Et innslag av impulskrokk i søndagsvarmen inspirerte til langkrokket på St.Hanshaugen. Naturlige hindere var blant annet hyasinter (busk i liljefamilien, for uinnvidde), fruktrester, motbakke og barnehage.

Av disse var det motbakken som gjorde størst skade på utstyret, kjøpt på Nille avd Hvitsten 12. juni 2007. Hele tre baller måtte bøte med livet under seansen der kraftkrokkerne Jørund og Tommy skremte opp ikke-fotballinteresserte osloborgere i solnedgang.

Med utkrokk og målstikke i en barnehage, og med bare to deltagere, tegnet det til å bli en rolig økt uten store muligheter for taktikk og diplomati. Men med småklassiske hindere som rulleporten (asfalt) og tidenes vanskeligste port: gjemt-bort-porten, ble det likevel en spennende affære.

Jørund krokket seg gjennom hyasintbusken på ett slag og gikk rett opp i en fireports ledelse. Fysikkunnskapene var dessverre for begrensede, og Tommy krokket seg i tet allerede på rulleporten. Da han kom til gjemt-bort-porten, stod Jørund fortsatt på stedet rull.

Gjemt-bort-porten skulle likevel vise seg å bli avgjørende for hele turneringen. Vi må ha nermet oss timen med feilslag og knuste kuler før Jørund endelig kom seg gjennom med sin halvball - spesialdesignet for å ligge i ro i nedoverbakker og å smyge seg gjennom smale porter.

Med latteren i halsen, halset han mot stikka. Tommy satte etter, men kunne ikke hindre Jørund i å krokke seg sikkert inn til seier. Bildet til venstre viser Tommy på sitt n-te forsøk fra godt lege på å passere gjemt-bort-porten. Til høyre blir Jørund fotografert til lokalavisen, med tommelen opp og pekefinger rettet mot stedet avgjørelsen falt.

Avklaring om regelverk: Halvball

En spiller som ved uhell eller dårlig valg av utstyr, havner i den situasjon at krokketkula han startet med blir delt i to, skal få erstattet denne med reserveball. Er det tomt for reserveballer, må spilleren fortsette spillet med største gjenværende kuledel - med de fordeler og bakdeler dette måtte medføre.

Skjer kulesplitting i kombinasjon med portpassering, må den største delen ha passert hinderet. Retten til ekstraslag for portpassering faller bort om det er den minste delen som kommer gjennom.

Mondo Croquet

En krokketvariant som spilles med bowlingkuler, stor-slegge og bøyler av armeringsjern. Spillet synes å være spesielt populært i carnival-miljøet i USA. 

Spillets formål:

The object of the game is to get your ball through all the hoops in the proper order, hit the flags, become a zombie, and knock out all your opponents.

Zombie:
Once you have completed the course by striking the starting flag post, you become a zombie. Remove your ball from the playing field and sit out one turn. When you come back, place your ball touching the flag post. This is the last time you may touch rebar. As a Zombie, rebar is like antimatter - if you touch it or go through a hoop, you die! Therefore, do not hit your ball back through the hoops. Each turn you get one and only one hit, regardless of the result. Any ball you hit dies, even if it is also a Zombie. You only die if another Zombie hits you when it's not your turn or if you hit rebar or go through a hoop. If a non-Zombie hits you, the non-Zombie is dead. When it is your turn, other Zombies cannot kill you but they can still kill other balls and Zombies. Thus if your Zombie hits another Zombie and the other Zombie then hits another ball, that ball is dead too, even if it was also a Zombie. The balls do not "die" until they stop rolling.

Spillet har etter min mening en regel som kanskje kan adopteres i Villmarkskrokket. Hva synes dere?

Split Balls

If your ball splits into multiple pieces, you must finish the game with the largest piece. There is an optional rule where the ball can be replaced if the person buys everyone beer.

(Vi har et eksempel på at en ball gikk i to under Voldsløkka Classic, men dette skjedde før spillet var i gang)

Les mer om Mondo Croquet her.

Se Mondo Croquet her.